Utdanningsløp

Høsten 2017 startet jeg på Sivilingeniørstudiet, Energi, Klima og Miljø ved UiT. Det var en brå overgang å komme fra det praktiske livet som grensejeger i Jarfjord i Sør-Varanger, til et teoretisk studium på UiT. Flere kjenner seg nok igjen her. For min del hjalp det å ta del i et klassemiljø som samarbeidet og støttet hverandre daglig. Interessen for kraft og energimarkedet vokste under studietiden, parallelt med at energiomstilling og energisikkerhet ble mer og mer dagsaktuelle temaer. Dette gjorde at jeg hadde en klar oppfatting av hva jeg ønsket å jobbe med etter endt studie. Da stillingen som trainee i fornybar energi i Troms Kraft ble utlyst passet stillingsbeskrivelsen mine interesser og fagbakgrunn som hånd i hanske.

Trainee – Fornybar Energi

Som trainee i fornybar energi jobber jeg i et team i Troms Kraft som bl.a. kartlegger potensialet for ny kraftproduksjon og industriutvikling i Nord-Troms. Mine arbeidsoppgaver har blant annet vært å kartlegge de tilgjengelige vindressursene for å finne de mest egnede områdene for vindkraftproduksjon. En sentral oppgave er å finne områder hvor det totale naturinngrepet og fotavtrykket blir minst mulig, samtidig som vindressursene kan frambringe en bærekraftig og trygg lønnsomhet i prosjektet. Dette gjøres gjennom samarbeid og tett dialog med kommunene, lokalbefolkningen og reindriftsnæringen. Som nyutdannet er jeg privilegert som får jobbe og bidra aktivt i denne prosessen. At arbeidsoppgavene kan knyttes opp mot samfunnets overordnede mål og en bærekraftig energiomstilling gir en ekstra dimensjon til arbeidet.

Behovet for ny kraftproduksjon i Nord-Norge

Bakgrunnen for mulighetsstudiet er at etterspørselen etter elektrisitet produsert fra fornybare energikilder vil øke i takt med energiomstillingen i samfunnet. Analyser fra SINTEF viser at dagens kraftoverskudd på mellom 5-7 TWh (1TWh = 1milliard KWh) i et normalår i Nord-Norge vil gå mot null i et basis-scenario i 2030. Høy-vekst-scenarioet til SINTEF viser et kraftunderskudd i Nord-Norge allerede i 2026.

Elektrifiseringen av tungindustri, petroleumsvirksomhet, transportsektoren og etablering av ny grønn industri, spiser opp hoveddelen av dagens overskudd. I tillegg har LKAB, den største jernmalmprodusenten i Europa, som mål om å kutte all CO2 utslipp fra sine prosesser og produksjon av jernmalm i 2045. Dette vil kreve store mengder fornybar energi.  Allerede i 2030 vil LKAB etterspørre 20TWh og i 2040 vil de trenge 50TWh. For å sette kraftbehovet i perspektiv utgjør 50TWh ca 32% av den samlede normalårsproduksjonen i Norge. Årsaken til at dette har betydning for oss i Nord-Norge er at vi gjennom dagens strømnett er tettere koblet til Nord-Sverige enn vi er til Sør-Norge. Dette medfører at forholdet mellom tilbud/etterspørsel av kraft i Nord-Sverige påvirker strømprisen i Nord-Norge i stor grad.

Et framtidig kraftunderskudd i både Nord-Norge og Nord-Sverige vil føre til betydelig høyere strømpriser, og det er derfor viktig å kartlegge mulighetene for ny kraftproduksjon tidlig, slik at man kommer det estimerte kraftunderskuddet i forkjøpet. Utbyggingen av ny kraftproduksjon er tidkrevende, derfor må man igangsette prosesser i dag for at ny kraftproduksjon skal kunne levere strøm på nettet i 2030. Summen av dette danner grunnlaget for hvorfor vi i Troms Kraft har satt i gang en mulighetsstudiet i Nord-Troms, hvor vi i tett dialog med kommuner, lokalbefolkning, lokale foreninger og reindrifta kartlegger områder som kan være aktuelle for vindkraftproduksjon og industriutvikling.

Jeg har nå fullført 4mnd av trainee programmet er svært fornøyd med arbeidsoppgavene og de langsiktige målene som vi jobber for å oppnå. Som ny-utdannet er det lærerikt og givende og få ta del i arbeidet rundt energiomstillingen av samfunnet og utviklingen av ny kraftproduksjons for å dekke morgendagens kraftbehov. Dette gir en ekstra dimensjon til arbeidet og jeg ønsker å fortsette med etter endt trainee program.

Link til mulighetsstudiet til Troms Kraft – https://www.tromskraft.no/utvikling/mulighetsstudie-nord-troms