Traineeblogg

Julia Wagner

Julia Wagner

M. Sc. Psykologi, Bærekraftstrainee og kundeanalytiker i Ishavskraft

Vi trenger psykologi for en mer bærekraftig framtid

Det er ingen tvil om at vi som mennesker i alle våre roller må gjøre en skikkelig innsats for å gå en mer bærekraftig fremtid i møte. Verden står i økende grad ovenfor en klimakrise som vi alle må bidra til å forhindre. Dette vet vi, men hvorfor er dette så vanskelig å iverksette i hverdagen vår?

Vi vet bedre. Vi burde spise sunnere, trene mer og ta vare på miljøet. Allikevel gjør vi ikke det.

Vår atferd går på bekostning av helsesystemet på like måte som planeten vår. Vi forbruker mer ressurser enn kloden har til rådighet.

Men hvorfor? Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Hva er det som hindrer mange i å ta bærekraftige beslutninger selv om vi vet bedre?

Psykologien har forsket på dette fenomenet, som kalles for intention-behavior gap, altså det gapet mellom de gode intensjonene og atferd. Fenomenet beskriver at mye kunnskap, gode intensjoner og høy motivasjon ikke nødvendigvis fører til mer ønsket (miljøvennlig) atferd. Resultatet blir en dissonans, konstant dårlig samvittighet, eller ønske om stadig selvforbedring.

Med tanke på miljøengasjementet vårt finnes det en del strukturelle grunner hvorfor vi ikke velger å beskytte planeten vår. Bærekraftige valg er ofte dyrere, vanskeligere, tar lengre tid og er mindre komfortabelt. Helt klart går ingen for det.

Dette betyr at det å øke kunnskap og motivasjon i befolkningen vil ha begrenset effekt på den kollektive atferden. Det nytter ikke å lære stadig mer om hvor dårlig det står til.

Valgene våre blir påvirket av det systemet vi befinner oss i, de varene som finnes i butikkhyllene våre, hva produkter eller tjenester koster og de vanene som alle andre rundt oss har.

Men hva skal vi gjøre da? Endre hele systemet, slik at de riktige valgene blir lettere å ta? Ja, helt klart.

Endringer kan skje både ovenfra og nedenfra i samfunnet og det finnes mer enn nok eksempler på hvordan lover og reguleringer endrer kollektiv atferd, hvordan produkter eller tjenester revolusjonerer livsstilen vår, og hvordan forbrukere klarer å sende tydelige signaler.

Endring starter med mennesker: tre gode råd fra psykologiens verden

  1. Til deg som sitter på Stortinget
    Vi trenger politikere som tørr å påvirke våre kollektive valg. Reguleringer, lover eller prissignaler har effekt. Et eksempel som ofte blir trukket frem er innføring av røykeloven, som i stor grad skapte endringer i folks holdninger og atferd. Mer dagsaktuell forbruksendring er knyttet til strømprisene. Etter en lang periode med høye strømpriser i Sør-Norge har vi sett at forbruket i privathusholdninger har gått ned. I Nord-Norge har strømprisene vart forholdsvis lave, og folk har ikke endret noe verdens ting. Regjeringen setter ikke strømprisene, men har absolutt makt til å påvirke hvor lett eller vanskelig det er å ta bærekraftige hverdagsvalg.

 

  1. Til deg som arbeidstaker, leder, styremedlem eller annen aktør i næringslivet
    Selskapene har klart å øke forbruket vårt i mange år gjennom reklame og fortalt historier som er villedende. Vi spiser nå mer kjøtt enn besteforeldrene våre har gjort. Melk er ikke den eneste kilden til kalsium. Vi blir ikke yngre av å bruke flere og flere skjønnhetsprodukter. Vi blir ikke lykkeligere av å kjøpe mer. Mange selskaper og deres markedsføring har bidratt til kroppspress, kjøpepress, og økt forbruk i mange år.Nå er det på tide å finne forretningsmodeller som reduserer forbruket vårt, som løser problemene våre og tenker hele livssyklusen av produkter og tjenester. Vi trenger produkter som varer, og tjenester som gjør det lettere for oss å leve innenfor planetens tålegrenser. For eksempel trenger vi smarte hus og andre energieffektive løsninger som gjør det så lett som mulig for oss å spare strøm. I tillegg trenger vi ansatte som etterspør bærekraft på arbeidsplassene sine, om det gjelder gjenbruk av møbler eller vegetarmat i kantina. Mine innspill til en mer bærekraftig kantine har blitt godt tatt imot på min arbeidsplass, og det har skjedd endringer i en kantine som både bærekraftstrainee 28 og hvit mann 50 er fornøyde med.

 

  1. Til deg som verdensborger
    Det er vanskelig å ta de gode valgene hver dag. Vi tar ikke bussen hvis det tar mye lengre tid enn å ta bilen. Vi sier ikke «ellers takk» til kaffe som ikke er fair trade. Atferdsendring er vanskelig og det svært begrenset hva vi får til med ren viljestyrke. Istedenfor å endre atferd, kjøper vi produkter som mer miljøvennlig eller bruker energi mer effektiv. Dessverre bruker vi disse produkter mer eller kjøper flere. Vi skaffer oss elbil og kjører mer fordi vi tenker at vi kjører miljøbevisst. Denne effekten kalles for tilbakeslagseffekten (engelsk: rebound-effect), og er en av mange psykologiske feller eller sideeffekter innenfor klimapsykologien. Derfor må vi passe på at vel mente investeringer faktisk fører til besparelse og ikke til økt forbruk.Selv om de fleste av oss ikke er i en posisjon til å direkte påvirke regjeringen eller næringslivet, så er vi alle konsumenter og velgere. Vi kan kjøpe hos bedrifter som gjør mer godt enn vondt eller stemme på noen partier fremfor andre. Vi kan være rollemodeller for andre, og vise at vi kan ha gode og lykkelige liv uten skyhøyt forbruk. Vi utgjør en forskjell. Vår atferd betyr noe.Hvor kan du starte? Hvordan kan du redusere ditt fotavtrykk? Du blir ikke maratonløper hvis du hater å jogge. Men siden du vet at regelmessig mosjon har mange helsegevinster, så finner du sikkert en fysisk aktivitet som du liker! Det samme gjelder for miljøatferd. Du liker ikke vegetar taco? Greit. Men du kan ikke fortelle meg at det finnes ingen vegetarretter der ute som du liker. Eller at du har prøvd alle. Finn et prosjekt som vekker begeistring i deg, planlegg godt og fortell andre om det, slik at klimavennlige praksiser etter hvert blir så lønnsomme og populære at de blir tatt i bruk i alle husholdninger, bedrifter og land verden rundt!